Charles Eames (1907-1978) Ray Eames (1912-1988)

Charles og Ray Eames’ bidrag innen arkitektur, produksjonsteknikker, fotografi og møbel-og produktdesign gjør ekteparet til noen av de absolutt viktigste designerne i det 20. århundre. De hadde spesiell teft for form, farge, mønster, struktur og proporsjoner. Ekteparet traff hverandre ved Cranbrook Academy i 1940 og giftet seg året etter. I 1941 flyttet de til California og begynte å produsere bårer og spjelker i formpresset finér for den amerikanske marinen under andre verdenskrig. De videreførte etterhvert denne nye teknikken med formpresset finér til bruk i møbler, spesielt stoler. Dette førte til et langvarig samarbeid med møbelprodusenten Herman Miller. Etter krigens slutt var det stort behov for rimelige hus og møbler, og ekteparet Eames bidro med sitt ønske om å skape det beste, for de fleste, for minst mulig’. I 1948 deltok de i en konkurranse organisert av MoMA ved navn ‘low cost furniture’, hvor de bygget sitt nye lavbudsjetthus der ferdigfabrikkert stål og glass utgjorde strukturen. Det var også i den forbindelse at en prototype av den berømte Eames Plastic Armchair ble til, den gang i metall.

Eames Plastic Chairs – Vitra(1950)

Eames sin Plastic Armchair kom på markedet i 1950 og bidro til å dekke det store behovet for rimelige møbler som passet inn i små hus, som enkelt kunne flyttes på, lagres og vedlikeholdes. Stolen ble laget av glassfiber og stålunderstell, og det var den første plaststolen som ble produsert i ett stykke. Skallet kom først i fargene grå/beige, elefantgrå og Parchment. Kort tid etter kom sjøgrønn, rød og gul. Etter hvert kom også stolen uten armlener, med forskjellig understell som treunderstell, og som gyngestol. Gyngestolen, som i en tretti års periode var ute av produksjon, ble gitt i gave til gravide arbeidere hos Herman Miller, da den ble sett på som en god ammestol for mor og barn. Stolene produseres i dag i resirkulerbar polypropylen.

Aluminum Chair – Vitra (1958)

Ekteparet Eames designet Aluminium Chair i 1958, til en kunstsamler som ønsket den til sitt hjem i Columbus, Indiana i USA. Stolens sete består av stoff eller skinn som er strukket mellom to aluminiumsdeler, noe som gjør sete og rygg elastisk, og likevel stramt og solid. Slik former setet seg etter menneskekroppen og gir høy komfort, uten behovet for polstring.

LCW Lounge – Vitra (1945)

Eames ønsket å lage en stol i ett stykke finér, men etter mange mislykkede forsøk på å bøye fineren i riktig vinkel, kom Eames frem til en alternativ løsning; nemlig å lage to separate deler i finér for sete og rygg, festet sammen med en ryggsøyle. Resultatet ble en komfortabel og lett stol med et ærlig utrykk. Takket være de organiske formene på sete og rygg og fleksibiliteten i ryggen er stolen veldig komfortabel, selv uten polstring. Stolen ble kåret til århundrets beste stol av The Times Magazine i 1999. Eames laget en mengde forskjellige eksperimentelle stoler i pressformet finér på denne tiden, blant annet Lounge Chair i 1956, en komfortabel og oppdatert versjon av den engelske gentlemans chair.